Vi kaller dem «de hellige tre konger», selv om det ikke er noe som tilsier verken at de var hellige, at de var tre eller at de var konger. De er gått inn i julefortellingen på linje med hyrdene og englesangen, og mange har nok sett for seg at også de kom til stallen og så Jesus-barnet der han lå i krybben. Det må tilsynelatende ha vært riktig folksomt der inne i stallen.
Utgangspunktet for mytene og fortellingene om «de hellige tre konger» finner vi hos evangelisten Matteus – fortellingen i sin helhet er en del av barnelærdommen for de fleste av oss, både ved sin poesi og sine makabre trekk.
Kort før jul ga forfatteren Karsten Alnæs ut boka «De hellige tre konger fra Betlehem til norskekysten». Alnæs er både kjent som skjønnlitterær forfatter og som sakprosaforfatter. Han har blant annet gitt ut bøkene «Historien om Norge» og «Historien om Europa»; to verk som begge er i flere bind.
Tradisjoner
At gjestene langveisfra var tre har man sluttet seg til ut fra antallet gaver de hadde med seg: Gull, røkelse og myrra.
At de var konger har man gått ut fra siden gavene var kostbare.
At de var hellige, er en tradisjon som fikk vokse fram i middelalderen. Da fikk de også navn: Kaspar, Balthasar og Melchior.
Festdagen deres er 6. januar, derav betegnelsen «helligtrekongersdag».
I den grad dette barselbesøket har en historisk kjerne, må vi kunne slå fast at det ikke skjedde i stallen og heller ikke kan ha skjedd 12-14 dager etter fødselen. Snarere skjedde det mellom ett og to år senere; noe som også bekreftes ved at da kong Herodes ga sin groteske ordre om barnedrapene i Betlehem, omfattet den alle gutter under to år.
Stjernegutter
Blant de tradisjonene som har vokst fram i kjølvannet av fortellingen om de hellige tre konger, er også de såkalte «stjerneguttene».
Som historisk fenomen er dette stort sett en svunnen tradisjon.
Grimstad skal være den byen i Norge der fenomenet ser ut til å ha holdt seg lengst. De ble en slags kontrast til julebukkene, både ved at de gikk rundt etter jul og ved at de – i hvert fall i teorien – samlet inn til gode formål.
Sørlandsforfatteren Gabriel Scott ga i 1900 ut boka «Hellig tre konger», som handler om tre gutter som går rundt med stjerna i den fiktive sørlandsbyen Lillehavn. Scott var 26 år gammel i 1900 og hadde alt gitt ut flere bøker. Disse fikk forholdsvis liten oppmerksomhet; gjennombruddet hans kom i 1904 med julefortellingen «Tante Pose». Scotts far var på denne tiden prest i Grimstad, og det formodes at inspirasjon og ideer til fortellingen er hentet fra denne byen.
Det finnes også andre, lokale stjernegutt-tradisjoner, som fra Østfold og fra Nord-Norge.
Stjernen
Det som hadde utløst vandringen mot Betlehem, var et astronomisk fenomen: «Vi har sett stjernen hans gå opp», sa vismennene til kong Herodes. «Betlehemsstjernen» som sådan har imidlertid ikke latt seg identifisere.
Blant teoriene som nevnes er en kombinasjon av planetene Venus og Jupiter, at det var Halleys komet som viste seg eller en forholdsvis ny teori om visse lysfenomener knyttet til planeten Jupiter.
Uansett snakker vi om et astronomisk fenomen som kan forklares vitenskapelig, og ikke en ny planet.
Fortellingen om de vise mennene fra Østen – «De hellige tre konger» - holder uansett stand som en del av den bibelske julefortellingen, selv om «helligtrekongersdag» ikke lenger er en egen helligdag i Den norske kirke. I stedet er teksten om vismennene en av tekstene til Kristi Åpenbaringsdag.
Litteratur:
Alnæs, Karsten:
De hellige tre konger fra Betlehem til norskekysten
Bokhuset Forlag - 2023
Til bildet øverst:
Vismennene på vei til Betlehem er et klassisk julemotiv og ses ofte på julehefter. Som denne, som var en del av omslaget på Krigsropet julehefte i 1927.
