«GUDS TJENER» - TOR EDVIN DAHL 70 ÅR

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter









Jeg hadde fått boka i julegave, den hadde stått høyt på ønskelista, og i løpet av en eneste romjulsnatt leste jeg den tvers gjennom, uten andre pauser enn de naturen iblant tvinger en til.

Romanen het «Guds tjener», og var en skildring av oppvekst og ungdomstid i pinsebevegelsen. Min egen oppvekst, ungdomstid og for så vidt også manndomstid har jeg tilbragt i en beslektet sammenheng. Og jeg oppdaget at det er ikke så stor forskjell på å vokse opp i pinsebevegelsen og Frelsesarmeen.
Siden den gang har jeg lest mange bøker av Tor Edvin Dahl, men den nattlige romjuls-leseopplevelsen står i en klasse for seg. Begrepet «kristen skjønnlitteratur» fikk et annet innhold etter det. Det behøver ikke bare å handle om at den fortapte sønn eller datter kommer hjem og gjøkalven blir slaktet.
For meg som leser virker det som om Tor Edvin Dahls oppvekst i pinsebevegelsen har noe av det samme over seg som da Knut Hamsun kalte Kristiania en by «ingen forlater uten å få merker av den». I både fagbøker og romaner kommer han gang på gang tilbake til dette miljøet, enten han skriver om Åge Samuelsen, Synnøve Finden (der hans bestemor var en av gründerne) eller om pinsebevegelsen som sådan. Han har også skrevet lærebøker, fjernsynsmanus og hørespill – for å nevne noen av de sjangere han har vært innom.
Det vrimler av fortellinger i disse miljøene, og fordi Tor Edvin Dahl kjenner dem så godt, kan han skildre dem med troverdighet – og respekt. Altfor mange forfattere har prøvd det samme, og ikke klart noen av delene.
Lista med titler signert Tor Edvin Dahl (og pseudonymet David Torjussen) er svært lang. Det betyr selvsagt at titlene i den kan være litt ujevne. En forfatter – selv den mest strukturerte og produktive - gir ikke ut godt over 100 titler i løpet av drøyt 40 år uten at det iblant går på bekostning av noe. Det kan være kvalitet, det kan være grundighet eller rett og slett relevans. Men det om står seg av Tor Edvin Dahls forfatterskap, det står seg skikkelig. Romjulsnatten for 40 år siden står fremdeles for meg som en av mine store leseropplevelser.
Tirsdag 10. september fyller altså forfatteren av «Guds tjener» 70 år. Det er grunn nok til både å gratulere og takke.