onsdag 10. mars 2010

SNAKKET MED VÅRHERRE SOM MED MANNEN I GATA


Av Nils-Petter Enstad
"Hva slags menneske er denne Flora Larsson? Hun snakker jo med Vår Herre som en annen snakker med mannen i gata!" Det var en av setterne på et Oslo-trykkeri som kom med dette hjertesukket mens han arbeidet med den første av de i alt seks samlingene med bønner som frelsesoffiseren Flora Larsson ga ut på norsk. I år er det 40 år siden den første av disse samlingene kom ut som bok.

Slo an ny tone
Med teksten "Jeg kan ikke be", som er åpningsdiktet i samlingen "Et øyeblikk, Herre!" fra 1970, slo Flora Larsson an en helt ny tone i den kristne poesien her i landet. Her var hverdagsbønner om hverdagssituasjoner i et hverdagslig språk. De siste tilgjengelige tallene viser at den første boka etter hvert er solgt i 38.000 eksemplarer - en helt eventyrlig tall for en diktsamling - kristen eller ikke. De to neste - "Mellom deg og meg, Herre!" fra 1975 og "Nærmere deg, Herre!" fra 1978, har solgt i henholdsvis 25.000 og 17.000 eksemplarer. Totalt har de seks bøkene av Flora Larsson som er oversatt til norsk solgt 99.000 eksemplarer.
Alle tekstene er opprinnelig skrevet på engelsk, men ble oversatt til flere språk. Men Norge var uten tvil det landet der diktene fikk sine fleste lesere, og det store flertall av disse tilhørte ikke Frelsesarmeen. Fremdeles brukes tekstene i kirker og frimenigheter, både som ren opplesning og som en del av liturgiske innslag. De har også vært brukt som utgangspunkt for studiegrupper.

Internasjonalist
Hvem var hun så, frelsesoffiseren som klarte å sette ord på tanker og følelser som titusenvis av norske kvinner og menn må ha kjent seg igjen i?
Hun ble født 31. mai 1904, som datter av et engelsk frelsesoffiserspar. Som barn fikk hun en internasjonal oppvekst, etter hvert som foreldrenes kall førte familien fra det ene landet til det neste. I 1927 reiste hun fra København til Frelsesarmeens internasjonale offisersskole i London. Noen år senere giftet hun seg med den svensk-fødte frelsesoffiseren Sture Larsson, og sammen tjenestegjorde de i England, Sør-Amerika, Frankrike, Danmark og Finland, før de kom til Norge i 1969 som ledere for Frelsesarmeens arbeid her i landet.
Flora Larsson begynte å skrive dikt allerede som tenåring. Men når hun begynte å skrive ned bønnene sine, var det som et ledd i arbeidet med sitt eget bønneliv. "Jeg hadde lest et sted at ved å skrive ned bønnene, ble de mer levende," fortalte hun selv. Til å begynne med syntes hun ikke dette var så vellykket. Hun beskriver de første bønnene hun skrev ned som "religiøse essays", preget av "høytravende fraser". Så kom hun på at hun mange år tidligere hadde lest en fransk bok der bønn var formet som en samtale. Denne formen bestemte hun seg for å bruke, og oppdaget at den fungerte. Det engelske Krigsropet begynte å trykke bønnene under vignetten "Just a Moment, Lord!", og ble også samlet i bokform med samme tittel.

Norge
I forbindelse med ordren til Norge våren 1969, ble det tatt initiativ til at disse bønnene skulle oversettes til norsk. Den som fikk oppdraget, var Krigsropets daværende sjefredaktør, oberstløytnant Per Raubakken. Han har også oversatt de øvrige bøkene hennes som er kommet på norsk, sammen med Haakon Dahlstrøm og Liv-Sigfried Runar. Allerede høsten 1969 sto de første diktene på trykk i det norske Krigsropet, og i 1970 kom de i bokform.
Det er interessant å studere opplagstallene for de forskjellige utgavene av den første boka, som også er den som har solgt mest. Den oversikten er som et lite forlagseventyr i seg selv. Man begynte med å trykke 2000 eksemplarer. Enhver som kjenner de norske salgstallene for kristne bøker i sin alminnelighet, og diktsamlinger i særdeleshet, vil mene at et førsteopplag på 2000 var dristig, nesten litt hasardiøst. Allerede året etter var det behov for et nytt opplag. Denne gang valgte man å trykke 1500. Tredje opplag ble på 1000 eksemplarer, det fjerde bare på 500. Tallene forteller om en nøling og stigende vantro fra forlagets side: Kunne det være mulig at boka bare fortsatte å selge?
Bare i løpet av året 1974 kom boka i fire nye opplag, tre av dem på 1000 eksemplarer, og det fjerde på 2000. I 1975 kom to opplag på 2000 eksemplarer hver, i 1976 ett opplag på 2000, før man i 1977 og 1978 dro til med et opplag på 5000 hvert av de to årene. Parallelt med at "Et øyeblikk, Herre!" solgte så bra, kom altså to andre samlinger, skrevet over samme lest, som også solgte svært bra. Den engelskfødte frelsesoffiseren ble noe så unikt i norsk sammenheng som en gedigen opplagsuksess med lyrikk.

Langt liv
Flora og Sture Larsson fikk tre barn sammen. Den eldste, en sønn, døde da han var sju år gammel. De andre to ble begge offiserer i Frelsesarmeen. Sønnen John var Frelsesarmeens general og verdensleder fra 2002 til 2006, mens datteren Miriam blant annet har vært nestkommanderende for Frelsesarmeen i Norge.
Fra Norge gikk ferden til England for ekteparet Larsson i 1972. I 1974 ble de pensjonert, og bare kort tid etter pensjoneringen døde ektemannen. I en artikkel hun skrev et års tid etter ektemannens brå død, forteller hun om hva slags sterk, åndelig opplevelse det var å kjenne seg omgitt av Guds kjærlighet i den situasjonen. Forrige gang hun hadde merket noe tilsvarende, var da den eldste sønnen deres døde.
Flora Larsson fikk mange år som enke. Hun fortsatte å skrive, og ga ut flere diktsamlinger, en minnebok og en antologi med biografiske artikler om kvinneprofiler i Frelsesarmeens historie: "My Best Men are Women". Hun døde i London 12. mars 2000 - nær 96 år gammel.

Pubslisert av Kristelig Pressekontor mars 2010 - Foto: Frelsesarmeen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar